Moderne tak på tradisjon

Budapest har siden tidlig1800-tallet vært karakterisert av en organisk utvikling. Bygningene har skutt i været og har fått en “ansiktsløftning” med et historisk preg. Én- og toetasjes hus ble bygget på med ytterligere to eller tre etasjer, og i samsvar med datidens trend, ble bygninger rekonstruert med nye fasader som ble eklektisk valgt fra forskjellige historiske stiler. Alt dette betraktes som følge av byens naturlige liv.

I tradisjonen tro har en fireetasjes hjørnebygning – som allerede har vært gjenstand for utbygning i årenes løp – blitt utvidet med en toetasjes bygning helt dekket i oksidert kobber. Dette tilbygget kunne reises ved hjelp av en ny strukturell vegg bak den opprinnelige fasaden, som også betydde at den innvendige plassen kunne forvandles i en helt moderne stil, samtidig som det sentrale, overbelyste atriet ble bevart.  Intervensjonen mellom takflatene ligger bak den øverste gesimsen, og dens kobberoverflate ”spiller annenfiolin” til de monokrome fasadene nedenfor.